Mette Tronvoll

8. september - 21. oktober 2018

.


Mette Tronvoll - "Portretter"

Bildene som er stilt ut i Dropsfabrikken er hentet fra to fotografiske serier: «Afrikanske bilder» fra 2016 og «Zambia» fra 2014. I «Afrikanske bilder» er flesteparten portretter av enkeltpersoner, noen står sammen, noen vises som gruppe mens de arbeider, flesteparten er avbildet alene – avportrettert fotografisk. I «Zambia» ses skoleelever i ulik alder, i sitt skolemiljø, i skolebygg som faktisk ble tegnet av en norsk arkitekt på 1960-tallet. 

Det er lett å tro at det å se på et portrettfoto simpelthen er å se på noen som er på et fotografi. Men det man virkelig ser på – som i dette tilfellet, der den portretterte har blikket rettet mot kameralinsen – er en person som ser en annen ta et bilde av en selv.

 Der noen få av bildene viser kontekst – og utvider vår forestilling om hvor disse menneskene lever og virker – viser de fleste altså personer som gir til kjenne at de vet at de blir avfotografert. Legg så merke til at hver av disse personene er utstyrt med et slags redskap eller et karakteriserende objekt eller plagg, som også kan signalisere noe om dem. Vi kan kalle det for attributter, enten det er en penn, en hakke eller en skoleuniform.

 En jente i lilla og blått lener tyngden på sin venstre arm, mens den høyre hånden ligger avventende på låret hennes, foran et sjakkbrett og det som ser ut som begynnelsen av en runde. En annen yngre kvinne med skaut sitter og ser opp mens hun holder et flettverk i hendene. En ung mann ikledd oransje heldrakt og hårnett står ved en større industrivaskemaskin. Disse tre gir inntrykk av å jobbe manuelt eller være under opplæring. 

 Et annet trekk er at menneskenes ansikter er preget av et alvor. Dette grepet problematiserer på en måte fotografens avfotografering; det er ikke et forsøk på snapshot-estetikk eller å gjenskape bestemte situasjoner – som ved iscenesatte fotografier. Her er det snarere snakk om å fiksere mennesker i deres aktuelle miljø eller omgivelser. At det dreier seg om en dokumentasjon, er vi ikke i tvil om, men det ser ikke ut til å være hverken en rekonstruksjon eller en konstruksjon.

 I denne serien er det slående at de fleste portrettene har denne sentralt plasserte menneskefiguren med blikket mot kamera; ikke mot fotografen, men kamera. De er stilt opp og poserer for å bli fotografert. Det er den samme avfotograferings-"kontrakten" man kan finne hos flere av de markante portrettfotografene i fotografiets historie.

 Vi får her overlevert bilder av portretterte mennesker, gjenstander eller detaljer fra noens omgivelser. Her ligger utfordringen: Å ta et bilde av noens ytre i en gitt kontekst, et bilde som likevel evner å fortelle både om vedkommende som menneske og om det fotografiske møtet som har funnet sted.

- Gustav Svihus Borgersen, 27.08.2018